BALI
Familien kom nedenunder og ble i fire uker – ikke en dag sto stille! Etter at de landet i Perth dro vi to dager senere til Bali. Bali er en firetimers flytur unna kalde Perth.
På Bali bodde vi i en villa i Jimbaran, og stedet fortjener en positiv beskrivelse for jeg har ikke opplevd maken. Vi hadde to private svømmebasseng, bungalow-aktige soverom, stue uten vegger som lå langs bassengene, og blomster og fossefall prydet utenfor villaen. Hele stedet lyste fredfullt. Det var magisk å bo der. Vanskelig var det å velge hvilket basseng jeg skulle svømme i.
Noe av det vi så og besøkte var palmeskoger, små søte landsbyer, templer, markeder på landsbygda, og fine strender. På landsbygda er det utrolig vakkert, og vi fikk se gigantiske risåkre. Vi dro til vulkanen Mount Batur som sist hadde utbrudd for ti år siden. (Fæl fakta: I februar falt en svenske ned i krateret og døde.) Apetempelet i Uluwatu var også fascinerende, det var aper over alt. De var “naughty monkeys” som guiden vår kalte dem, og vi møtte en turist som hadde blitt bitt til blods, stakkar. Han ba nok om det ettersom han ga apene mat.
Bali er for øvrig fattig og korrupt, vi så mye elendighet i kontrast til alt det luksuriøse. I Kuta (sentrum) er det masse turister, og ikke minst, det kryr av balinesiske selgere. De selger alt mellom himmel og jord, og er veldig innpåslitne. “You want massage? Manikyr, pedikyr?” “You need transport, icecream, sunglasses?”. Og de var lure. Veldig lure. Til slutt tok til og med pappa en pediky for å slippe maset! På stranden i Kuta ble vi omtrent overfalt av selgere, damer med hatter, tepper, kjepper, men samtidig er menneskene vennlige, smilende, og kjempesøte. Turisme er inntektskilde nummer 1, så om det er falsk høflighet eller ikke kan diskuteres, men generelt er folket veldig vennlige virker det som, også de eldre på landet som ikke brødfør seg på turisme. Etter bombeangrepene på Bali i både 2002 og 2005, der rundt 90 australiere mistet livet(+ flere nasjonaliteter) lovet balineserne seg selv at liknende skal aldri skje igjen. På Bali står hinduismen sterkest, og man kan finne offergaver over alt, på stranden, i butikkene, i frontrutene på bilene. Balineserne gikk sammen etter bombeangrepene og utførte “strong magic” (som guiden min kalte det), og kort tid etter, i følge ham, ble mennene bak bombene tatt og drept. Nå mener mange balinesere at ingen vil tørre å prøve seg på liknende igjen.
Trafikken på Bali er hektisk. Det er scootere over alt, uten overdrivelse. De åler seg mellom bilene, og bilistene er avhengig av å bruke bilhornet så de ikke kjører ned scooterne. Små barn, til og med babyer sitter på scooterne med foreldrene sine. De er gjerne fire personer på en scooter.
Sondre og jeg lærte å surfe mens vi var der. Tilfredsstillende å endelig kunne ri på en bølge! Jeg likte Bali veldig godt, kontrastene sto i kø, og det var et utrolig avslappende sted å være når man kom seg ut av turistmassen i Kuta.
Tærne mine etter en liten pedikyr.
Familiebilde foran vulkanen Mount Batur.
Sondre kom overens med slekten sin :)
Her er ved apetempelet.
Vakkert brudepar på stranden i Jimbaran.
VM-feber på landsbygda.
Person som jobber i rismarkene i vest-Bali.
Sondre og den sjarmerende sjåføren vår, Gday.
Landsbydame.

Dagens fangst.

Og fisk som renser huden.
Store rismarker i vest-Bali.
Søteste, mest nussbare skapningen.
Kokosmelk.
Wiho :)

Ofring på stranden.
Familiebilde i vest-Bali.

Klare for å bli sendt opp i lufta i en såkalt “Fly-fish”.
Bassenget vårt.
Kjøpte en buddha til min framtidige leilighet:)
BROOME
2200 kilometer fra Perth ligger perlebyen Broome. Her er det tropisk klima, og temperaturene ligger på 30 grader hele året. Hit dro vi to dager etter at vi var tilbake fra Bali. Denne gangen ble Daniel også med:) Broome er en liten plass, og lett å like. Vi leide en svær bil med firehjulstrekk og kjørte på “dirt roads”, de oransje veiene Australia er kjent for. Vi var ganske tøffe, og kjørte på oversvømte veier. Yeah! Broome er kjent for den fantastisk vakre stranden “Cable Beach”. Der var vi nesten hver dag, og surfet fikk vi også, selv om bølgene her var brutale i forhold til på Bali. I krokodilleparken fikk vi se svære alligatorer, og mange andre dyrearter. Vi dro også ned til Eighty Mile Beach som er en av verdens lengste strender. Vi padlet kajakk og spiste god mat. Her storkoste vi oss, akkurat som på Bali. Tror ikke at en ferie fra kalde Perth kan bli så mye bedre enn det. :)
På jakt etter dinosaurfotspor.

Dehydrert etter en lang tur.

Æææ!
I krokodilleland.
Dingo…

Mamma:)
Didgeridoo.
Is, og det obligatoriske bildet fra Australia.
Kamuflasjedaniel.
Sondre fikk haik.
I dinosaurens fotspor.
Cable beach.
En lillebror må regne med å bli gravd ned i ny og ned..:)
Før…
Underveis…
Etter…